Som de fleste av vellets medlemmer nå har fått med seg, avsa Eidsivating lagmannsrett 19. november en dom i ankesaken fra jordskifteretten om hvorvidt veiretten på de private veiene på Mysusæter også omfattet retten til å få veiene brøytet på tross av kommunens regulering av veitraséene til skiløype. De fleste har vel også registrert at dommen ikke var gammel før både Ulvangsveien og Furusjøveien ble brøytet. I dagene etterpå har flere av styremedlemmene fått henvendelser fra vellets medlemmer som lurer på hva som nå skjer med løypene på Mysusæter. På tross av at mange sider ved denne saken ikke er avklart, og på tross av at kommunen ikke har rukket å ta stilling til hvordan den skal forholde seg til avgjørelsen, finner styret det derfor riktig å gå ut med den informasjonen og de vurderingene vi har rukket å gjøre så langt. Vi vil selvfølgelig også fortsette å følge saken nøye sammen med Mysuseter og Raphamn løypelag, og komme tilbake på hjemmesiden med mer informasjon etter hvert som den foreligger.

Det foreligger ingen endelig dom som legitimerer brøyting
Først er det viktig å poengtere at vellet formelt sett ikke er part i saken, og at vår prinsipielle holdning er uendret: Vi har intet imot brøyting så lenge vi som brukere beholder et like godt utbygget løypenett langs alternative traséer. Vi har heller ingen forutsetning for å vurdere jussen i denne saken. Det som derimot er bekreftet fra kommunens side er at det ikke foreligger noen endelig dom i lagmannsretten som legitimerer brøyting. Hva angår den endelige bruksordning for Ulvangsveien er saken sendt tilbake til jordskifteretten for avgjørelse der. Den brøytingen av både Ulvangsveien og Furusjøveien som allerede er foretatt er derfor ren selvtekt, og særlig grovt i Furusjøveiens tilfelle som ikke omfattes av rettssaken. Dette vil kommunen derfor forfølge i samarbeid med lensmannen. Jordskifteretten vil i neste omgang måtte ta stilling til en rekke spørsmål knyttet til en eventuell brøyting av veiene, blant annet hvilken myndighet veilagenes styre og årsmøte skal ha i forhold til enkeltmedlemmers ønske om brøyting. Det er med andre ord langt frem til det eventuelt blir avgjort om veiene på Mysusæter blir tillatt brøytet, og i så fall på hvilke betingelser.

Vellets medlemmer og andre interesserte vil derfor måtte belage seg på å avvente jordskifterettens behandling, og hva Sel kommune foretar seg i tiden frem til saken kommer opp. Både vellet og løypelaget vil derfor ha kontakt med kommunen for å holde seg orientert om den videre utviklingen. Ganske særlig vil vi følge med på i hvilken grad ytterligere ulovlig brøyting blir stanset, med tanke på muligheten for at et nytt snøfall kan gjøre det mulig å preparere løypene frem mot juleferien. Medlemmene oppfordres derfor til å følge med på løypelagets hjemmeside for oppdatert informasjon om dette.

Alternative og likeverdige traséer neppe realistisk – heller ikke på sikt
I lys av ordlyden i lagmannsrettens kjennelse finner styret likevel grunn til å peke på noen konsekvenser av et mulig endelig vedtak om å tillate brøyting av Ulvangsveien og Furusjøveien. På spørsmålet om hvorvidt dette vil gavne det store flertall av hytteiere, reiselivsnæring og fastboende i Sel, mener styret at svaret er et ubetinget nei. Det skyldes først og fremst at alternative løypetraséer hverken er rekognosert, avklart med grunneiere, tilrettelagt i terrenget eller på annen måte forberedt. Å anta slik noen synes å gjøre at det er relativt enkelt å sette i gang et arbeid for å opparbeide nye traséer som så vil kunne tas i bruk i løpet av kort tid. Styret vurderer dette som fullstendig urealistisk. Alle løyper i nærområdet, eksempelvis Glitterdalen, runden rundt Bergetjern, løypa mot Peer Gynt hytta etc, avhenger som kjent av enten Furusjøveien eller Ulvangsveien på deler av strekningen. Slik forholdene er på Mysusæter vil det kreve til dels omfattende arbeider i terrenget for å opparbeide alternative traséer, som uansett ikke vil la seg preparere like tidlig som veitraséene. Hverken kommunen, løypelaget eller andre aktører synes i dag å ha noen økonomisk mulighet for dette. Skulle brøyting bli resultatet er det derfor stor sannsynlighet for at det ikke vil bli andre preparerte løyper på Mysusæter enn Tjønnbakkvegen og muligens løypa mot Raphamn – heller ikke på sikt. Dermed er forutsetningen for vellets prinsipielle holdning til brøytespørsmålet heller ikke oppfylt. Styret mener derfor at et slikt resultat, uansett sakens juridiske side, er et alvorlig tilbakeslag for interessene til så vel det store flertall av vellets medlemmer som allmenheten generelt.

Mysusæter svekkes som turistdestinasjon – konsekvenser for hytteeierne.
Når det gjelder konsekvenser av en mulig brøyting for andre aktører og interesser knyttet til Mysusæter-samfunnet mener vi likeledes at de er ensidig negative og til dels alvorlige. Som vi alle har registrert har de nye eierne av Rondane Høyfjellshotell og Spa gitt hotellet en ansiktsløfting og skapt en profesjonelt drevet reiselivsbedrift som har ført til en voldsom økning i tilstrømningen, noe som også innebærer en mulighet for fastboende og hytteeiere til å dra nytte av hotellets tilbud – herunder en førsteklasses restaurant. Spa-avdelingen med svømmebasseng ble renovert i høst. Det samme gjelder det nye tilbudet på fjellstua, som hotellet overtok tidligere i år og nå har rustet opp både utvendig og innvendig. Daglig leder ved hotellet bekreftet da også i en samtale denne uken at løypenettet er en særdeles viktig del av hotellets tilbud til sine gjester. Hvor lenge tror man da de nye eierne vil kunne opprettholde denne driften og dette tilbudet hvis løypenettet på Mysusæter begrenser seg til et skispor inn til Spranget og ett til Raphamn? Og hva vil en redusert tilstrømning ha å si for videreføring av butikk og kafé i sentrumsområdet? Hva er med andre ord konsekvensene av denne dommen for Mysusæter som turistdestinasjon, og hvilke følger får dette også for hytteeierne? Det relativt beskjedne alpinanlegget er åpenbart ikke det som trekker de fleste vinterturistene til Mysusæter. Det er uten tvil muligheten for å benytte terrenget i Rondanes forgård til skiturer.

Idrettslag og fastboende i kommunen – imponert over brøytingen?
Vi tror heller ikke at lokalbefolkningen på Otta, eksempelvis idrettslagets medlemmer, som er vant til å benytte tidlig preparerte løyper til både trening og rekreasjon, ville bli spesielt imponert over å miste denne muligheten fordi et begrenset antall hytteeiere ikke godtar scootertransport, men insisterer på å kunne kjøre helt frem til hyttedøren.

Økt trafikk innover fjellet – hva sier nasjonalparkforvaltningen?
Ytterligere en side av saken er verneinteressene knyttet til nasjonalparken og villreinstammen. Fylkesmannen og nasjonalparkforvaltningen har vært opptatt av at mer av trafikken blir kanalisert bort fra de følsomme områdene inne i fjellet, og heller konsentreres i området Mysusæter, Furusjøen, Kringsæter og Raphamn. Dette er det området hvor det nå muligens ikke vil bli preparert løyper i. Spørsmålet er med andre ord hvilke konklusjoner fylkesmannen, som statens representant, vil trekke av en slik utvikling, og hvilke tiltak som da vil kunne komme på tale?

Verdiforringelse av hytter – hva teller mest; vei eller skiløyper?
Avslutningsvis tror vi heller ikke at de hytteeierne som i tillegg til ren bekvemmelighet har argumentert med at hyttenes verdi forringes ved at det ikke er helårsvei har rett i det. For hvilken verdi har hytter på fjellet, selv med helårsvei, hvis det ikke finnes noe løypenett som kan benyttes? Hvem kjøper i dag en hytte på fjellet hvis muligheten for å gå på ski i preparerte spor ikke er til stede? Hvordan ville bortfallet av det tilbudet hotellet, fjellstua, butikken etc representerer påvirke den samme verdien? Og hvor interessant vil til syvende og sist eierne av disse hyttene selv finne det å skulle tråkke sin egen løype rundt i nærområdet, etter å ha kjørt til døren med skiene på biltaket?  Hva vil skje med vinterparkering og tilbud om skutertransport hvis antallet av besøkende minker?  

Hva kan skje videre?
Denne redegjørelsen oppsummerer hvilke vurderinger vi i vellets styre så langt har rukket å gjøre i denne saken. Hvilke muligheter ser vi dersom det faktisk skulle bli åpnet for brøyting? Her tror vi det er tre prinsipielt ulike muligheter, litt avhengig av hvilke betingelser som i så fall blir satt.

1. Kommunen kan anke, men det er høyst usikkert både om det i lys av prosessrisikoen er aktuelt, og om resultatet i så fall vil bli et annet. Jussen her er jo helt uavhengig av om dommen kan sies å gavne allmenheten eller ei.
2. Mulighet nr. to er at fylkesmannen griper inn under henvisning til verneinteressene og fastslår at en sterk økning av trafikken innover i fjellet ikke er ønskelig. Da kan staten ekspropriere veilagenes rett til å brøyte (altså ikke grunnen veien ligger på, men rettighetene), og opprettholde dagens reguleringsplan. Dette ville på mange måter være en fornuftig løsning, tatt i betraktning allmenhetens interesser sett opp mot rettighetshaverne, som da antagelig ville få en viss erstatning. Den er imidlertid også svært usikker, og vil uansett måtte ta lang tid.
3. Og endelig vil selvfølgelig et flertall av medlemmene i veilagene selv kunne stanse brøyting – i det minste inntil alternative løypemuligheter forelå og kunne tas i bruk – rett og slett hvis flertallet stilt overfor valget mellom kjørevei og skiløyper velger løypene.

Styret håper at vi med dette har kastet litt lys over brøytesaken slik den nå står og så langt vi har rukket å vurdere den. Vi vil som sagt følge saken nøye i fortsettelsen og koordinere våre innspill til kommunen med løypelaget, samtidig som vi holder medlemmene løpende orientert om utviklingen. Vårt engasjement fra styrets side er basert på at vi oppfatter løypetilbudet som en av de viktigste sakene vellet arbeider med, der vi tror at et stort flertall av medlemmene mener de utvidelsene som er kommet i stand de seneste årene er viktige skritt i riktig retning for alle med tilhørighet til Mysusæter.